Med Fanaduren til Shetland

 For to år siden dro Fanaduren til Orkenøyene. Det ble en kulturell og musikalsk reise som fristet til gjentakelse. Derfor dro vi i sommer også i vesterled- denne gang til Shetland.

resized_20160808_193738

Fakta:.

Øygruppen ligger kun en liten times flytur fra Flesland. Shetland består av 100 øyer, 15 bor det folk på. Befolkning er ca 22000 mennesker. Øygruppen ligger 35 mil vest av Bergen. Øyboerne holder på både norske og keltiske kulturtradisjoner.

En solskinnsdag i august tok 7 belgtrekkere og 18 ledsagere av fra Flesland i et 40 seters propellfly.Under oss lå Nordsjøen som et glitrende speil . Overfarten gikk raskt. Det var så vidt tid til å svelge teen før vi landet trygt på Sumburgh Airport. Vi var klare til å møte menneskene,hverdagslivet, historien og kulturen-og ikke minst musikken.

Robertson busselskap var på plass. For oss som i vinter så Tv serien “Shetland” med Jimmy Perez,kjente vi igjen bussen fra en av episodene.

Til Hjaltland kom landnåmsmennene på 800 tallet, slo seg ned, dyrket jorden og holdt husdyr. Siden fant hanseatene, hollendere og skotter veien til øyriket.

Historien forteller at ikke ukjente kong Sverre i 1194 la Hjaltland under den norske tronen. 265 år senere pantsatte Christian 1.,konge i Danmark/Norge øyene som betaling av medgift til Skottland. Panten ble aldri innløst til tross for iherdige forsøk av senere monarker i kongeriket.

Bussturen mot Lerwick gikk gjennom brunt og grønt klippelandskap med hvite sandstrender. Myrlandskapet var enkelte steder dekket av rødmende lyng. Andre steder var det hentet ut torv til brensel. Flere steder var det store sår i terrenget;det tar tid før naturen ordner opp . I skråningene kunne vi se at erosjon førte til ras.

Så langt øyet rakk, beitet sauene. Her var mange forskjellige krysninger med ulike halelengder. Vi så mest sjeviot og svartfjes på lavlandsbeite.

Kommer du opp i The Hills ,møter du shetlandsauen som er korthalet. Den kom til Shetland med landnåmsmennene på 800 tallet. I dag finnes det 240000 sauer- 10 ganger befolkningen på øyene. Som sagt regjerer shetlandsauen høylandet. Villsauen i dag har stor genvariasjon, er hardfør og langhåret. Ullen er prima; shetlandsgenseren er vide kjent.

Sauene gjetes ofte av Shetland Sheepdog, kalt Sheltie. Den er mindre enn vår collie og gjeter både sauer og kyr.Den er hardfør med godt gemytt og arbeider under alle værforhold.

Sauebøndene har ofte annet lønnet arbeid spesielt etter at det ble funnet olje.Fiske og turisme gir også inntekter.” Til tross for at jorda er karrig får en følelse av overflod som ikke bare skyldes oljepenger, sier forfatteren Haswell Smith om øyriket. Kan hende er det romsligheten og lynnet til øyfolket. Du kommer lett i kontakt med shetlenderen.Gjennom musikken; konsertene vi hadde og samspillet med lokale musikere, gjorde sitt til at praten gikk lett. Musikken rundt Nordjøen er nær beslektet.

Også språket ; da vikingene kom ,byttet de ut lokale stedsnavn med sine egne. Hør bare her; Haraldsvick,Baltasound,Norwick, Uyeasound og Lund er fragmenter som har overlevd.

Etter en kort stopp hos strikkeprodusentene Brown og Malcolmson, dro vi videre til Lerwick og installerte oss på Glen Orchy House.Her skulle vi bo de fleste nettene på Shetland. Hotellet var lite og sjarmerende med hyggelig betjening.

Etter engelsk frokost søndag satte vi oss i bussen på vei sørover mot Sumburgh Head. Vi gjorde et kort stopp hos strikkedesigner Niela hvor flere handlet. Hun er viden kjent for produktene sine.

Vi var også innom Shetland Crofthouse Museum som viste hvor små kår shetlenderne bodde under. Steinhus med bitte små rom, oftest bare med et hull i taket med avtrekk fra peisen.

Helt sør på spissen av Mainland ligger Sumburgh Head-et eldorado for fugleinteresserte. Her er det lett å observere sjøfugler. På stien opp mot det gamle fyret ser du på begge sider lundefuglene i klippene-inn og ut av de små hulene de holder til i.Vi var heldige, lunden hadde ennå ikke dratt til havs for å tilbringe høsten og vinteren der. Den lille krabaten med det fasinerende nebbet flyr med svirrende vingeslag og er dyktige flyvere.De hekker oftest på gresskledde øyer ut mot det åpne havet. Her hvor Nordsjøen møter Atlanterhavet så vi krykkje, havhest, havsule og flokker med toppskarv som tørket vingene sine på de ytterste skjærene.

Her forliste forresten Cecilia datteren til Håkon Håkonsson så langt tilbake som i 1248. Hun og ektemannen Harald var nygifte på vei fra bryllup i Bergen. Ingen overlevde.

Mandag var det tidlig frokost. Vi spaserte ned til Town Hall-rådhuset. Vi gikk i gatene som fortalte om hvordan det norske språket gjorde seg gjeldene; kong Haraldsgt. ,St. Olavsgt.,St. Magnus gt.Mellom gatene faller smugene ned fra Hillhead mot sentrum av Lerwick. Steinhusene ligger på rekke og rad, tydelig preget av vær og vind.Rådhuset har imponerende glassmalerier som viser den norske kongerekken gjennom deler av middelalderen.

Senere på dagen besøkte vi Shetlands Museum som ligger nede ved havnen. Museet er et moderne bygg i glass,tre og mur. Det ble åpnet av dronning Sonja i 2007. Et besøk her er et “must” hvis du er på Shetland.

Museet tar for seg shetlenderens hverdag fra tidlig morgen til i dag.

Samme dag var det tillyst konsert med “Fanadurens Melodeon Band” i Isleburgh Community Centre. Vi fikk nesten hakeslipp da vi ankom og møtte en stappfull sal. Riktignok hadde vi 45 min. program, hadde øvd vinter og vår, og var godt forberedt. Men likevel; vi var ikke særlig “høye i hatten” da vi startet opp. Det gikk over all forventning, og vi høstet stor applaus etter at vi spilte en blanding av reinlendere, polka, valser, swing ,tango og noen turdanser. Siste halvdel av konserten underholdt Kirsten og Derek. Fele står sterkt på Shetland og Kirsten spilte egne komposisjoner med stor dyktighet sammen med faren. Vi hadde en stor kveld. Det verste var gjort unna. Shetland Times skrev rosende om konserten noen dager etterpå.

Tirsdag pakket vi om og gjorde klar for tur nordover. Fire konserter skulle vi ha rundt på øyene. Ved siden av instrumentene tok vi med oss bare det mest nødvendige; regntøy, gode sko, lue og fotoapparat.

Etter et kort besøk på Old Haa kjørte vi inn på fergen mellom Toft på Mainland og Yell som er Shetlands nest største øy. Overfarten tok en halvtime,akkurat nok til at vi fikk trukket i belgen i salongen til stor applaus fra de reisende.

Vi var på vei til Unst. Fergeturen tok 10 minutter.Strømmen var sterk i sundet; fergen drev kraftig av, men fant kursen igjen. Havsulen som er Nord-Atlanterens største havfugl og lett gjenkjennelig på den spydformede kroppen, stupte ned i strømmen på jakt etter føde. Et flott syn for ferjepassasjerene.

Unst er den nordligste av Shetlandsøyene. Vi kjørte over langstrakte lyngheier. Det var langt mellom bebyggelsen , og folk bor helst langs den grønne kysten.

Vi var på vei til Baltasound som regnes som “hovedstaden”.Vi gjorde stopp ved det nordligste postkontoret i UK. Vi dro så mot Haroldswick ikke mange km fra Baltasound. Her så vi oss om i båtmuseet som hadde en stor samling av shetlandske fiskebåter i ulik størrelse. Vi var også innom Heritage Center som var en reise fra tidlig gruvedrift til oljens inntog på Unst.

På den lille flyplassen var det hektisk aktivitet til 1996.Helikoptere landet og tok av med oljearbeidere til og fra riggene. Flyplassen ble lagt ned ,og 50 lokale mistet arbeidsplassen sin da virksomheten flyttet til Mainland.

Og ikke nok med det; radarstasjonen og Saxa Vord selve basen, ble avviklet over tid og 150 arbeidsplasser forsvant. Og innbyggertallet sank med en tredel-et hardt slag for Unst.

Vi tok inn på basen som nå var bygget om til herberge. Det var greie rom og god mat. Om kvelden var det konsert i Baltasound Hall. Ethvert tettsted har sin Hall hvor det er utstillinger , konserter m.m. Her dro Fanaduren i belgen sammen med en lokale, unge felespillere. Kvelden var vellykket, og folk gikk begeistret hjem.

Onsdag var det på veien igjen. Dagens program var tettpakket. Bussen stoppet ved det nå så berømte busskuret “ Bobbys Shelter”. Det gamle busskuret blåste ned i en storm. Bobby som da var skolegutt ,hadde ingen plass å søke ly for vær og vind. Han skrev da til Shetland Times og klaget sin nød. Politikerne var raske i snuen; nytt, rødt leskur kom på plass. Dagen etter dukket sofa og bord opp.Senere kom det det både teppe og Tv. Unst Busshelter ble viden kjent-også vist på NRK.

resized_20160809_130312

Vi rakk både omvisning på destilleriet hvor de laget både gin og whisky. Innom bryggeriet Valhalla var vi også. Smaksprøver vanket , så vi var vel fornøyde da vi satte oss i bussen.

Etter flere stopp underveis kjørte vi om bord i fergen som skulle ta oss tilbake til Yell. Øyen er stor, men størstedelen er ubebodd.Veien snodde seg mellom lange torvheier. Tusen mennesker bor det her, de fleste i tettstedet Mid Yell. Her er det krabbe og kamskjellindustri.

Vi møtte Elisabeth på et lite bevertningssted. Den aldrende damen hadde litt av en historie å fortelle. Den gikk tilbake til krigens dager. Norske flyktninger fikk husly hos foreldrene hennes da båten forliste. Det oppstod vennskap mellom to av nordmennene og faren. Senere fikk Elisabeth kontakt med en av etterkommerne og lærte seg norsk ved hjelp av en ordbok.Hun brevvekslet ned den norske jenten, og slik lærte hun seg språket. I mange år arbeidet Elisabeth som quide for nordmenn som besøkte Yell.

Sen ettermiddag ferjet vi over til Mainland . Ny buss hentet og kjørte oss over. I Nestling Hall spiste vi middag og spilte fra scenen for full sal. En gruppe unge felespillere underholdt og viste hvor sterk feletradisjon de har på øyene.

Torsdag var formiddagen satt av til shopping og tid på egenhånd i Lerwick. Commercial Street er hovedgaten. Her ligger butikkene med alle sine strikkevarer. Esplanaden er hovedgaten langs havnen; her er all trafikken. Ved kaiene ligger trålerne side om side, seilbåter og andre fartøyer. Tidlig ettermiddag satt vi nok en gang i bussen på vei mot Scalloway. Dette er stedet mange nordmenn kjenner til. Fiskerlandsbyen ligger i hjertet av Central Shetland og var lenge hovedstaden før Lerwick. Scalloway ble først og fremst kjente da byen var base for “Shetlandsbussen” fra 1942. Vi vandret i Main Street, gjorde stopp foran monumentet-minnesmerke reist i stein av Shetland og Norge. 44 av steinene er fra hjemkommunene til nordmenn som satte livet til i kampen for frihet under annen verdenskrig. Skøytene som krysset Nordsjøen seilte nærmest i skytteltrafikk mellom Shetland og Norge. Om bord var motstandsfolk, flyktninger, våpen og sprengstoff. “Artur”, “Aksel” og Sandøy” var noen av “bussene” som trosset vær og vind-alltid på vakt for ikke å bli oppdaget av tyske patruljebåter.

På museet møtte vi Billy Moore. Han er en av ildsjelene bak det moderne museet. En av reisedeltakerne,Christin, overrakte farens dagbok fra krigens dager til Mr. Moore. Christins far kom som flyktning til Shetland. Vi sørget for musikken sammen med unge talentfulle musikere.

Billy Moore tok oss gjennom museet og fortalte levende om fortid og nåtid. En hel avdeling var avsatt til “Shetlandsfarten”. Her var modeller av skøytene, intervjuer med motstandsfolk, våpen og fotomontasjer. Leif Larsen, “Shetlands Larsen”, var gitt stor plass.

Etter en flott kveld ,returnerte vi til Lerwick. Kommer du noensinne til Shetland ,så er Scalloway et “must”.

Fredag dro vi mot Hillswick . Etter et kort omvisning på Shetlands Jewellry og lunsj, vandret vi med lokale til fyret og klippene hvor det hekker mengder av sjøfugl. Langs Esjanesklippene ligger Grand Navir, et kjempestort hull i klippene. Hullet vokser for hver storm da dønningene er enorme. De blir større og større der de ruller innover grunnene og treffer med stor kraft. Overalt var det varselskilt, “Mind your step”. Kom du for langt ut på klippekanten var det lett å rusje utfor. På veien mot Hillwick passerte vi nyslåtte enger med hundrevis av storspover og tjeld side om side- en opplevelse for en “birdwatcher”.

I Hillswick var det tillyst middag og sosialt samvær med den lokale Fiddle og Accordion klubben. Etter et herlig måltid entret Fanaduren scenen. Det var full sal, og vi spilte det vi var gode for – til stor applaus.

Så overtok den 20 “mannsterke” klubben, og det svingte skikkelig i Hallen. Senere ble det samspill ; drømmen om Elin, Nidelven, Hompetitten m.fl. Det ble en stor kveld. Fanadurens eventyr-reise var over.

På Shetland skifter været raskt. Regnet kommer plutselig og stopper like fort. Sol kommer og går. Men en ting er sikkert. Tur vest i havet til øyene som var norske i mange hundre år, angrer du ikke på.